Foreldres syn på datakriminalitet og hvordan man beskytter smarthjemmet

I en tid hvor vi tvinges til å være mer tilkoblet enn noen gang, er det forståelig at datakriminaliteten øker og rammer flere. Når et besøk hos bestemor ikke har vært mulig, men møter bare kan skje på avstand, er det ikke vanskelig å forstå at man benytter teknikken man har for hånden og kanskje til og med har skaffet seg flere enheter som tillater direktemeldinger og videosamtaler. 

Globalt viser tallene at så mange som 84 % av foreldre uroer seg for barnas sikkerhet på nett, ifølge undersøkelser gjennomført av Savanta. Til tross for dette høye tallet, bruker ikke foreldre engang én time på å snakke med barna sine om sikkerhet på nett i løpet av hele barndommen deres. Halvparten av de foreldrene som deltok i studien brukte under 30 minutter på å snakke med barna om bekymringene sine. 

Om man ser på hvor mange barn i alderen syv til tolv år som har en form for tilgang til internett, som er ni av ti barn globalt, forstår man at spørsmålet om barns sikkerhet på internett er av største betydning for familier. Mange foreldre synes også barna bruker for mye tid på nett, hele to av tre foreldre, noe som selvfølgelig innebærer flere timer der barna kan utsettes for datakriminalitet. 

Det foreldre først og fremst er bekymret for, er at barna skal se skadelig materiale på nettet, som vold eller media av en seksuell karakter, men også at kriminelle kan utsette barna for seksuelle overgrep gjennom chatter, forum eller dataspill.

Det finnes flere eksempler der hackere ikke engang har trengt å kontakte det tilkoblede barnet for å utføre forbrytelser, men har klart å hacke seg inn på hjemmets smartenheter. Noen av de mest urovekkende forbrytelsene gjennomføres av hackere som har brutt seg inn på familiens babycall, og senere strømmet eller delt videoer av barnet på internett, forsøkt å utpresse familien for å ikke dele bilder av barnet, eller til og med har greid å få kontakt med barnet gjennom enheter som tillater taleoverføring. 

Flere tilfeller av hackede hjem har fått oppmerksomhet i media de senere årene, og tilfellene vil bare øke i takt med at vi blir mer tilkoblet og skaffer oss flere smartenheter. Foruten farene for barna, har hackere også engasjert seg i utpressing der trusler om å dele bilder av de voksenes aktiviteter i hjemmet med disses sosiale nettverk og arbeidsplasser, har fått de utsatte til å betale store summer eller til og med utføre farlige handlinger. Noe som bare dette bør være nok til å se over sikkerhetsrutinene sine når det kommer til smarthjem og webkameraer. 

Mange foreldre innser også at en stor del av ansvaret når det gjelder å lære barna om farer på nettet ligger hos dem selv, men at også skolen kan spille en rolle i opplæring om datasikkerhet. Vanskelighetene med disse samtalene som foreldre nevner, er først og fremst hvordan man uttrykker disse farene for barna sine og får dem til å ta farene på alvor, samt hvordan man overbeviser barna om å ikke følge skadelig gruppepress på nett.

Det er også opp til de voksne i hjemmet å gjøre det som er mulig for at privatlivet skal forbli privat og se over sikkerhetsrutinene sine. I dag finnes det ikke én tilkoblet enhet som er umulig å hacke. Derfor bør man tenke over hvor man ønsker å bruke disse enhetene, om de kan kobles fra eller tildekkes når de ikke brukes, om man kan dra nytte av et som system, som for eksempel babycall, som ikke er tilkoblet internett men bare fungerer lokalt, eller om man kan installere programvare som gjør det vanskeligere for hackere å ta seg inn i systemet.

For å ytterligere komplisere balansegangen foreldre må finne når det kommer til å ikke avskrekke barna fra de mange fordelene som finnes med internett og smarthjem, å ikke begrense barnas sosiale liv, samt den sikkerheten et smarthjem faktisk kan tilby kombinert med de farene som kan oppstå om man blir utsatt for datakriminalitet, finnes det en jungel av alternativer når det kommer til programvare som tilbyr økt sikkerhet på internett. Apper som tilbyr foreldrekontroll har i noen tilfeller vist seg å medføre større trussel mot barnas sikkerhet enn de fordelene de tilbyr, noe som gjør at man som forelder alltid må være kritisk til hvilke apper man velger å installere på barnas enheter.